En titt på detaljene

Her kommer noen før- og etter-bilder
Vi valgte å lage alt på nytt og har kopiert etter beste evne. Alle profiler ble enten tatt vare på, eller vi har tatt mange bilder med tomstokken for å være sikre på at vi hadde det vi trengte når vi skulle rekonstruere profilene.

På grunn av lyset ser fargene så forskjellige ut... (førbilder tatt i sommersol og de nye nå i "blåtimen")

Vi var så heldige å få noen gamle bilder fra Gro Schelderup, da hun og mannen besøkte oss i fjor. De gamleste bildene viser mange flere lyse profiler enn noen kan huske. Dette har vi kopiert, og vi forstår hvorfor det ikke ble malt i samme fargene når huset malt på nytt. Dette er mye arbeid... Og vi er ikke ferdige ennå!

Vi har nok ikke malt såå mye som dere tror. Det Odd-Arnes mor som har orket å male alle profilene.

Heldivis fikk vi ferdigmalt kledning fra fabrikken, og det har spart oss for mye arbeid, og ut fra våre beregninger blir det billigere enn å kjøpe umalt eller grunnet kledning + malingen .

 Listen over vinduene består av 4 forskjellige lister, alle med ulike profiler. I tillegg er det 15 blomster på de vinduene som er i 1.etg. På de gamle blomstene er det et firkantet hull i midten, det har vi desverre ikke klart å motivere oss for å gjøre. Det er for det første utrolig med arbeid, og det vil gjøre listen over vinduet mer mottakelig for vanngjennomtrengning.
Vi har laget rett under 400 slike blomster med kontoursag og båndsag. Deretter er alle malt to strøk før de er limt fast.

 De gamle vinduene har holdt utrolig bra. Det er valset glass, noe som betyr, at det mest sannsynlig er de originale vinduene fra ca 1870 som sto i da vi overtok.
Disse er byttet med isolerte vinduer, og vi lager vindusomramminger på en litt annerledes måte i dag enn før i tiden. Derfor er ny og gammel profil under vinuene litt ulike.
Alle de gamle profilene er laget på ny i et dataprogram for å få de bedre enn de gamle som var litt ujevne og ikke helt like på hver side.
Odd-Arne har rekostruert, saget og freset til alle nye profiler på egenhånd.

 Slik ser vinduene i røstene ut etter restaureringen. Vinduet mot øst var knust, og der var det bare en plate i. Vinduet mot vest surret fast med to tau, og der satt det nu iallefall i 100 år:-)
For å slippe fugleskit på vinduene, har vi strekt opp flere nylontråder over hvert vindu. Desverre har vi ikke bilder av de gamle listene over vinduene på loftet. De så ut som en heftig utgave av en spikermatte.

Profilene  under takutstikket måtte alle lages på nytt. Bordene over profilene er alle laget med avrundete kanter slik det var før. Takutstikket er på ca 60 cm, og dermed ble det mye fresing av bord til takutstikkene.
På bildet av huset i dag, ser vi og at vi har tatt oss bryet med å lakkere alle takrennene. Takrenner fåes kun levert i svart eller hvitt, det hadde overhodet ikke passet huset. 

Vi glemte visst å ta bilde av vannbrettet da vi reiv.
Så da valgte vi å lage det slik. Vannbrettet består av to bord, det ene med kun litt utfresing, det andre bordet måtte freses ganske mye for å få den profilen vi ønsket. Vi syntest dette ble riktig så fint, selv om vi ikke hadde hverken bilde eller mal av det gamle vannbretttet. Grunnen til at det gamle vannbrettet ble brent, var nok at det meste av det var veldig utsatt for råte.
Nå har vi nytt vannbrett med musebånd under, rundt hele huset.

Huset er godt isolert nå med 7 cm utenpå tømmeret og 20 cm i den nye delen (bad, vaskerom). Vi har litt varme på, men huset virker mye varmere nå enn det gjorde selv på de varmeste sommerdagene i 2014.
Huset var veldig trekkfullt før vi fikk etterisolert, lagt vindsperre (den blå fargen som var kjennetegnet for huset en god stund ;-), og satt i nye vinduer og dører.
Etter stormen Ole, hang gardinene ut mellom  den gamle, låste dobbeldøra mot nord.
Vinduer med enkelt glass gjorde nok ikke sitt for at huset skulle være varmt og godt. Fra gammelt av var det fire vedovner på loftet, tre nede i tillegg til grua. Så her har det nok vært kaldt om vinteren.

Etter å ha sett ut som et blått luftslott i over ett år, har nå huset vårt begynt å ligne mer og mer på en sommerfugl, sier Signes mor.